Admin 2008-02-27 07:39
Når man leser dette blir man tvunget til å spørre seg selv; har staten rett til å bestemme over et individs liv? Er det ikke en selv som eier sitt eget liv og har rett til å bestemme over sin egen kropp og hjerne?
Er det riktig at staten skal nekte denne kvinnen som lider av en uhelbredelig meget smertefull svulst, å få dø? Eier staten kroppen vår? Hva ville du tenkt og ønsket om du var i hennes situasjon?
__________________________________________________________

Sébire har en ondartet, uhelbredelig svulst i bihulen og neseryggen som har gjort ansiktet hennes kraftig deformert og gir henne store smerter.
Tirsdag gikk hun ut i media, og bønnfalte president Nicolas Sarkozy om å endre lovgivningen, slik at hun kan bli «ført i døden med verdighet».
Aktiv dødshjelp er forbudt i Frankrike, i motsetning til for eksempel i Belgia, Nederland og Sveits.
Chantal Sébire er tidligere lærer og bor i Plombiéres-les-Dijon øst i Frankrike. I 2002 fikk hun beskjed om at hun hadde en svulst i bihulen og neseryggen. Dette er en svært sjelden svulst, kun 200 personer har fått diagnosen på verdensbasis de siste 20 årene.
Etter hver som svulsten vokser fører den til at ansiktet blir stadig mer deformert. Sébire forteller at hun får grusomme smerter som kan vare i opptil fire timer. Hun har mistet luktesansen, smakssansen og mye av synet. Svulsten har også spist seg ned i kjevebena.
Den franske kvinnen har søkt hjelp hos åtte ulike nevrokirurger, men bare to har villet ta henne i mot. Begge har konstatert at det ikke er mulig å gjøre noe med svulsten i ansiktet hennes.
For å slippe å leve det hun kaller et annenrangs liv med sterke medikamenter som ikke klarer å døyve smertene ber Sébire nå om å få lov til å avslutte livet. Hun forteller at hennes tre barn er enige med henne.
- Man lar ikke et dyr måtte tåle det som jeg må tåle, sier kvinnen, som tirsdag kveld ble intervjuet på den franske tv-stasjonen France 2.
Samme dag hadde hun skrevet et brev til president Nicolas Sarkozy med sin bønn om å få dø.
Les mer